Awakening

Vidar Schanche — guitar
Dag Sindre Vagle — vocals
Nils Økland — violin
Arild Hoem — saxophone
John Lilja — contrabass
Ståle Birkeland — percussion
Eva Haugen Bjerga — vocals

Review / Jazz i Norge
FESTIVAL I FLYTSONEN

Reviewer: Terje Mosnes (08.05.2015)
 

MaiJazz: Priser, kvitteringer og vakker musikk

En årlig festivalpris, der en bestillingskonsert for neste års festival inngår som del av prisen, er blitt vanlig på flere jazzfestivaler. For to år siden innstiftet MaiJazz Mølsterprisen, og etter at trommeslageren Stein Inge Brækhus ble den første prismottakeren, var det i fjor gitaristen Vidar Schanche som ble hedret. I går kvitterte han med konsert for et bra besatt Folken, umiddelbart etter at den 24 år gamle trompeteren/musikkhøgskolestudenten Simen Kiil Halvorsen (Bjergsted Jazzensemble, Morten Abel, Ad lib, Lysskar) hadde fått overrakt sjekken på 40 000 kroner som viser at han er Mølsterprisvinner nummer tre.

Mørk

Vidar Schanches band for anledningen bestod foruten ham selv av gitarist/sanger Dag Sindre Vagle, saksofonist Arild Hoem, felespiller Nils Økland, bassist John Lilja og trommeslager Ståle Birkeland. Konserten var forhåndsomtalt i lokal presse som «mørk», melodisk og mindre friform-basert enn den

musikken som ofte assosieres med EGG3-leder Schanche, og det holdt i og for seg stikk.

Likevel kom det som en overraskelse at Schanche leverte en konsert som i så sterk grad kunne vært hentet fra en dokumentar om såkalt «progressiv rock»/«symfonisk rock» anno ca 1970. Denne anmelder følte seg i lange perioder hensatt til en en tid da Pink Floyd, Yes, The Tubes og Procol Harum var blant de høyeste byggene i et elektrisk landskap av hylende gitarsoli, tjukke, bølgende lydteppelag og dynamisk vidspente crescendoforløp, men vel å merke med en klanglig utvidelse som først og fremst må tilskrives den grensepulveriserende musikanten Nils Økland. Mannen som er like felevant hjemme i et fuzzy, gitarøsende backbeatinferno som i den sarteste, melodilyrisk passasje, fikk utfolde seg på mange strenger i konserten, både som inspirert solist og del av kollektivet, og det er betegnende at han ved å skifte fra fele til hardingfele plutselig malte i en ny farge i musikken, og et øyeblikk ga den et drag av vivaldisk, kammerbarokkal årstidsrappport.

Press / Stavanger Aftenblad
EN DRØM AV ET BESTILLINGSVERK

Written by Leif Tore Lindø (08.05.2015)

Vidar Schanche er forferdelig dårlig til å sove. Det ble utgangspunktet for bestillingsverket han har laget til årets Maijazz.

I 2014 ble gitarist Vidar K. Schanche tildelt Mølsterprisen under Maijazz. Prisen går til en musiker som bidrar til musikklivet i Morten Mølsters ånd. Dette medfører en forpliktelse til å levere et verk til Maijazz året etter. Det har Schanche gjort, og for tiden øves det for å bli klar til 8. mai.

— Hvordan lager man et bestillingsverk?

— Jeg vet ikke hvordan andre gjør det, men jeg har hatt lyst til å lage noe helt annet enn jeg har gjort før. Ideen om å lage noe sånt har jeg hatt en stund. Planen var å gjøre noe som var melodiøst, og med tekst, noe jeg ikke har gjort ordentlig siden ungdomsskolen.

Schancke har jobbet mye med instrumentalmusikk, samt vært right-hand-man for andre artister. I hans eget band, EGG3, har Schancke fått utløp for aggresjon, bråk og de mer ekstreme delene av rocken og jazzen. "Awakening" er noe helt annet.

— Jeg har rast fra meg med EGG3. Dette er, hva skal jeg si? Finere?

Søvn og drømmer

Musikken er komponert i sin helhet av Schanche. Tekstene kommer hovedsaklig fra Ray Kane, en kollega fra Irland. Tekstene og tematikken kretser rundt drømmer og virkelighet, forventninger og savn i livet. Og søvn.

— Jeg er veldig dårlig til å sove. Det er en av de tingene jeg ikke kan. De siste årene har søvn vært et pliktløp. Man må gjøre det, men ville ideelt sett sluppet. Når jeg først sovner, drømmer jeg mye. Den verdenen som åpner seg når du drømmer, der han jeg hentet mye fra. Og det stadiet der du prøver å sove. Alt blir 10.000 ganger verre rett før du sovner. Du kverner og kverner for å prøve å løse ting, finne mening og fikse ting.

— "Awakening", det høres fryktelig pretensiøst ut, men det handler også om hvor man er i livet. Jeg er i en fase i livet jeg ikke visste om. Tenåringsfasen er veldig beskrevet. Rot og usikkerhet og overgang far barn til voksen. I 20-årene suller du rundt og finner ut hva du skal gjøre med livet. Rundt 30 går ting seg til. Du vet hvem du er og hvor du skal. Men så, når du har gjort alt det, hva kommer nå? Da tenker du på hva som er meningen med alt. Du vet hva du gjør, men kanskje ikke hvorfor. Er det viktigste i livet å spille gitar?

Grubler

Schanche tror kunstnere og musikere kan bli ekstra rammet av sånne eksistensielle spørsmål, både fordi kunst kan trigge slike spørsmål, og fordi de henger etter.

— Folk rundt deg slår seg til ro når de blir 30. De som ble voksne og fikk seg skikkelig jobb, de har unger, bil, hus og hund. Som musiker lever du sirkus- og tivoli-livet i 10-15 år ekstra. Lage musikk, stå på scenen, leke rockestjerne når andre folk styrer med konfirmasjonen til ungene. Er gitarspilling så viktig? Sånne ting ligger jeg og grubler på når jeg egentlig burde sove. Jag etter ny spillejobber og nye prosjekter. Så glemmer du å få med deg det som faktisk skjer i livet ditt. Aiaiai, dette blir mer og mer pretensiøst jo mer vi snakker. Men musikken er ikke sånn. Jeg lover!

Konkret og melodiøstMed seg på scenen i Folken fredag 8. mai har han John Lilja (bass/oud), Dag Sindre Vagle (gitar/vokal), Ståle Birkeland (trommer), Nils Økland (fele/fiolin) og Arild Hoem (saksofon). Eva Bjerga Haugen skal synge duett med Vagle på en sang.

Schanche har skrevet en masterplan som bandet i disse dager øver seg gjennom.

— Bestillingsverk kan bli veldig flytende, med masse folk og litt vanskelig å få tak på?

— Ja, ikke sant? Dette er ikke sånn. Jeg liker egentlig ikke ordet bestillingsverk så godt. Det høres voldsomt ut. Jeg har laget musikk. Låter, til og med. Melodiøst og med tekster og vokalist. Veldig konkret. Det er utgangspunktet. Samtidig liker jeg tanken om helhet. Temaer som går igjen, tekster som henger sammen. Noen ganger har jeg tenkt: "Vidar, er dette rart nok til å være et bestillingsverk? Kanskje det er for fint?".

Twin Peaks

Gitaristen spiller pop, rock, jazz, samtidsmusikk, elsker klassisk og lever en musikalsk spagattilværelse. I dette verket blir det innslag av mye, også av Schanches langvarige fascinasjon for David Lynch kan høres.

— Det er nesten teit å dra fram Twin Peaks igjen. Men det er en estetikk der som har noe mørkt i seg, mye ørken, dype gitarer og en blanding av ulmende darkness og det pene. Jeg har nok klart å smyge med litt prog også, men ikke så mye. Som veldig mye annet jeg lager er dette rock-ish. Det nye er nok at jeg har med vokalist, Dag Sindre Vagle, og har lagt vekt på tekst og melodi. Det er mindre impro og fri flyt i dette verket.

Lystig er det ikke. Lysmann Tord Knutsen, som fikk høre deler av musikken, spurte på et tidspunkt: "Det er jo veldig mørke greier dette her, Vidar, går det bra med deg?"

I Mølsters ånd

Bestillingsverket er et oppdrag som følger Mølsterprisen som Maijazz deler ut hvert år. Prisen ble innstiftet for å hedre avdøde Morten Mølster. Schanche er beæret.

— Det var veldig stas å få den utmerkelsen, og jeg har prøvd å holde dette i Mortens ånd. han var en veldig fin fyr, en av de beste, som virkelig elsket musikk av alle typer. Jeg har tenkt noen ganger at jeg ville lage noe som Morten kunne hørt, og likt. Kanskje han ville kommet bort etter konserten og sagt "kult, det der likte jeg. Hvilken pedal brukte du på det og det? det minnet meg om den og den platen". Jeg tror han ville likt dette.

Press / Rogalands Avis
VIDAR SCHANCHE PÅ MAI:JAZZ – VÅKENETTER BLE VERK

Written by Ole S. Nerheim (06.05.2015)

Vidar Schanche skal fredag framføre sitt nye verk «Awakening» på Folken i forbindelse med Maijazz.

I fjor var det han som fikk Mølsterprisen. Med en slik pris ligger det også i føringen at han i år må framføre en konsert.
– Jeg hadde før jeg fikk Mølsterprisen allerede et ønske om å framfør et nytt verk til årets Maijazz. Et stykke jeg har gitt navnet «Awakening».

– Du har også god erfaring med å holde deg våken om nettene?

–Ja, jeg sover ikke så mye, ofte blir det kun med et par, tre timer. Jeg har søvnapné og må ligge med et utstyr som jeg vurderer å bruke på et platecover, sier Schanche.

Tankene kommer

Når han først ligger der våken så kom også tankene og inspirasjonen til stykket han har skrevet.

– Ja, og det er ikke bare muntre tanker som kommer. Jeg er ikke lenger i 20-årene, men 36, og da begynner det å komme tanker som: Er jeg på rett plass i livet? Hva er det egentlig jeg holder på med? Er de valg og prioriteringer jeg har gjort i livet de rette?

– Vi skjønner at du har problemer med å sove.

– Ja, og med slike tanker så blir også musikkstykket en smule dystert, men også melodiøst, litt mystisk som et drømmelandskap, sier Schanche.

Han er kjent for å la selve musikken fortelle innholdet, men denne gang har han laget et verk med tekst. Det vil si teksten har han overlatt til Ray Kane.

– Han er en god venn av meg som jeg bodde sammen med da jeg studerte i Leeds. Vi var mye sammen om nettene og tittet på filmer på Channel 4 på grunn av felles søvnproblemer. Så det å overlate tekstene til han er i de beste søvnløse hender, sier Schanche.

Leeds

Schanche har bodd fem år fordelt på to perioder i Leeds hvor han også til slutt tok mastergrad ved Leeds College of Music.

– Jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg havet akkurat der. Men i ettertid er jeg glad for at jeg fikk oppleve denne byen og det fantastiske studentmiljøet. Blant annet startet vi bandet EGG3. Som Sandnes-gutt med fjord og fjell ble jeg møtt av et fattigstrøk med forfalne bakgårder og rotter. Men slike opplevelser er det også greit å få med seg. Oppholdet i Leeds har nok også vært med på å forme meg. Blant annet med å være åpen til mange musikkretninger, samt det å tørre å gjøre nye ting, sier Schanche.

Han fikk Mølsterprisen i fjor og hadde også varme tanker om Morten Mølster, både som musiker og menneske.

– Han var utrolig kunnskapsrik og dyktig som musiker, men samtidig et uvanlig fint menneske å bli kjent med. Dødsfallet til Morten som levde et sunt liv slo ned som en bombe. Da jeg fikk dødsbudskapet var jeg på vei til studio. Der måtte jeg bare melde pass. Sjokket over dødsfallet satte punktum for noen kreativ virksomhet den dagen, sier Schanche.